Hvordan behandle akne?

Av Leni Vilja Leirvik, kosmetisk dermatologisk sykepleier for Derma Medica AS

Akne er en hudtilstand og -sykdom som kan oppleves svært altoppslukende for de som rammes av det. Aknepasienter har ofte erfart at enkelt helsepersonell (eksempelvis fastlege og helsesykepleier) underbehandler problematikken, og pasientene oppmuntres til å lære seg og leve med det.

Akne er, som nevnt innledningsvis, en hudsykdom. Huden er kroppens største organ og beskytter indre organer mot hypotermi, påvirkning av uønskede mikrober, traume etc. Noe av det første man lærer på sykepleiestudiet er at all penetrasjon av hud potensielt kan føre til infeksjoner. Aknepasienter har en brutt hudbarriere, og talgkjertlene er fylt av blant annet propionibacterium acnes og gule stafylokokker. Med en brutt hudbarriere har uønskede mikrober flere inngangsporter til blodbanen, og det skal mindre til før pasienten blir smittet og får en infeksjon i kroppen.

I følge nyere forskning finner forskerne en klar sammenheng mellom akneproblematikk og utvikling av psykiske utfordringer som depresjon og angst. De fant også informasjon om at de med akne sliter mer sosialt og har mindre kontakt med venner, trives dårligere på skolen, er nedstemt og har færre intime relasjoner enn andre.

Ungdomsårene, når de fleste opplever at akneproblematikken starter som følge av hormonelle endringer, er en periode i livet hvor viktige deler av grunnlaget for helsen senere i livet legges. Arrene som dannes i huden etter langvarig problematikk med akne er tidkrevende, smertefullt og kostbart å tilhele, og i mange tilfeller lar de seg ikke reparere grunnet den omfattende vevsskaden. Den psykiske ettervirkningen etter langvarig akneproblematikk vil prege pasienten videre i livet, og dette er noe helsepersonell bør følge bedre opp. Det er antagelig mange med akneproblematikk som ikke oppsøker lege eller helsevesen generelt, og dersom de sitter med nedstemthet og trekker seg tilbake sosialt tar de også valg ut fra hvordan de føler seg i stede for hvordan de ønsker å ha det i fremtiden. Dette kan gå på bekostning av utdannelse, jobb, relasjoner, hobbyer og momenter som påvirker livskvaliteten. På denne måten kan akne få varige konsekvenser for mennesker.

Vi lever i et samfunn der utseende i høyeste grad har mye å si for hvordan vi møter verden og hvordan andre oppfatter oss. Det brukes store økonomiske midler på tannregulering, frisør og lignende, mens utseendet på huden som dekker hele kroppen ofte får mindre oppmerksomhet. Det offentlige har et svært begrenset tilbud i behandling av akne og arr. Flere private helseinstitusjoner utfører slike behandlinger, men på pasientens egen regning. Generelt er det mye lettere å behandle og følge opp akneproblematikken i ungdomsårene dersom man får riktig hjelp, enn å skulle utføre arrbehandling i voksen alder.

Aknepatogenesen

Aknepatogenesen består av økt talgproduksjon, forhorning av talgkjertelens utførselsgang, kolonisering av blant annet propionibacterium acnes og gule stafylokokker, og inflammasjon av talgkjertelen.

Talgkjertelen er sensitiv ovenfor hormoner, spesielt stresshormoner og kjønnshormoner. Dermed kan livsstil og ulike sykdommer trigge akne ved at talgkjertelen produserer mer talg eller sebum. Vi vet at genetikk også spiller en stor rolle, og personer med foreldre som var plaget med akne i oppveksten er mer utsatt for å utvikle akneproblematikk selv.

De vanligste formene for akne

Akne kommer i ulike varianter, og de vanligste undergruppene er:

• akne vulgaris
• papler og pustler
• cystisk akne
• ”mallorcaakne”
• kosmetikkakne
• akne rosacea

Behandling

Akne er en tidkrevende tilstand å behandle, men det betyr ikke at det ikke lar seg gjøre. Mange aknepasienter har mulighet til å oppnå en god hudhelse, og et av de viktigste momentene i behandlingen er riktig oppfølging og riktige produkter. På samme måte som at det ikke holder å pusse tennene en gang i uken er det heller ikke nok å ta vare på huden en gang i uken eller sjeldnere. Huden er i konstant endring og består av mange hudceller som jobber sammen for at huden skal fungere. Keratinocytter, melanocytter, langerhanceller og fibroblastceller er eksempler på hudceller som sørger for at huden opprettholder sin funksjon. Disse cellene er avhengig av stimulering og ivaretakelse for at de ikke skal miste funksjon eller bli destruert.

Ingredienser og hjemmeprogram

For aknepasienter er det svært viktig å gjenopprette hudbarrieren. Dette gjøres ved riktig bruk av hudrens, fuktighet som hyaluronsyre og solfaktor med UVA- og UVB-filter. Deretter kan det benyttes ulike ingredienser som eksfolierer hudoverflaten og talgkjertlenes utførselsgang, eksempelvis melkesyre og glycol. For å hindre aknebakteriene fra å kolonisere i talgkjertlene er azelainsyre en svært god ingrediens. Talgreduserende ingredienser er også viktig, eksempelvis retinol og salisylsyre. Mandelsyre kan benyttes for å dempe inflammasjon. Ved å benytte ingrediensene ovenfor greier vi å angripe alle leddene i aknepatogenesen, og ut fra hudens reaksjon og tilstand må produktene tilpasses individuelt.

Bloomea La Fontaine

For å gi hudcellene en ekstra treningsøkt er det viktig å gjennomføre klinikkbehandlinger som skreddersys ut fra pasientens behov. Bloomea La Fontaine er en svært god behandling som gjennomføres som en kur på minst 6 behandlinger med en behandling hver 10. dag. Behandlingen motvirker akne, aldringstegn og uønsket pigmentering, og behandler aknearr, linjer og rynker. Med andre ord får pasienten en behandling som hjelper mot akneproblematikk og arr, samtidig som den forebygger aldringstegn. Behandlingen er smertefri og behagelig for pasienten, og har ingen nedetid i etterkant. Gjennom makroeksfoliering fjernes overflødige corneocytter fra hudoverflaten og gjør huden mottakelig for dyp penetrasjon av ingredienser. Deretter påføres fuktighetskrem med elastin som sluses ned i huden og etterlater den hydrert og smidig. Avslutningsvis får pasienten en fuktighetsgivende ansiktsmaske av biocellulose. Ved både makroeksfoliering og nedslusing av fuktighet benyttes rødt LED-lys for ekstra cellestimulering.

Kjemisk peel

Aknepasienter kan ha svært godt utbytte av kjemisk peeling. Kjemisk peeling kan kombineres med andre ulike behandlinger, eller gjøres som en kur alene. Antall behandlinger og hyppighet avhenger av peelens pH og styrke. For pasienter som trenger å bygge hudbarriere er mandelpeel et svært godt alternativ. Denne peelingen har store molekyler og tålereres godt. Den demper inflammasjon, sprer postinflammatorisk hyperpigmentering ut i vevet, eksfolierer og demper hudens talgproduksjon.

Når hudbarrieren er intakt kan pasienten ha stor nytte av kjemisk peel med azelain-, salisylsyre og a-vitamin for å bekjempe kolonisering av aknebakteriene samt dempe talgproduksjonen ytterligere. Kjemisk peeling er et godt verktøy for vedlikehold når andre behandlingsmetoder er avsluttet, og kan med fordel utføres månedlig eller noen ganger årlig i tillegg til et godt hjemmeprogram. Kjemisk peeling kombineres ofte med dermapen i samme behandling.

Mesoterapi

Mesoterapi går ut på å injisere nyttige ingredienser ned i dermis for å oppnå optimal penetrasjon av virkestoffene. Behandlingen er rask å gjennomføre og pasienten kan få topikal påføring av anestesi før behandling. Etter behandling vil huden være litt rød og blåmerker kan oppstå. Etter ca 8 timer kan man påføre sminke og nedetiden er dermed minimal. Effekten sees gradvis gjennom de neste ukene, og behandlingen kan gjennomføres som en kur hver uke. Mesoterapi kan kombineres med både Bloomea La Fontaine, kjemisk peeling og dermapen. Behandlingen fungerer som stimulasjon fra innsiden, og hudcellene drar mye langvarig nytte av ingrediensene som injiseres.

Oppsummering

Aknepasienter bes oppsøke en dyktig behandler som kan gi dem et tilpasset hudprogram med påfølgende plan for klinikkbehandlinger. Akne er en tidkrevende og kostbar tilstand å behandle, men med god oppfølging har aknepasienter mulighet til å oppnå sunn hudhelse med et forbedret utseende og en forbedret funksjon. I noen tilfeller må behandlende sykepleier henvise pasienten videre til dermatolog for å sikre et godt tverrfaglig samarbeid rundt problematikken.

Relatert innhold